Debatt om norsk skole på ville vidder
Firerkravet i matematikk skaper en Twitter-debatt det lukter svidd av. Høylytte og bastante ytringer om detaljene i flåsete inntakskrav tar føringen i en debatt som heller bør handle om vanskelige og tidkrevende utfordringer som ikke kan løses med et pennestrøk.
Til tross for at gjennomføringsgraden på lærerutdanningene økte med 7 prosentpoeng etter firerkravet i matte ble innført, synker søkertallene til læreryrket. Én av tre lektorstudenter i landet slutter i løpet av utdanningen. Samtidig oppgir halvparten av norske lærere at de har søkt seg jobb annetsteds eller har vurdert å finne seg jobb utenfor skolen. Å fokusere på strengere inntakskrav, er derfor å lete under feil stein.
Debatten om firerkravet er overflødig. I stedet for å henge oss opp i instrumentelle inntakskrav, la oss heller debattere de virkelige problemene, nemlig hvordan vi kan forbedre yrkeshverdagen til lærere og utdanningen til fremtidens lærere. Spør du en lærer om å punktføre utfordringene de møter i skolen på en liste, er det lite sannsynlig at inntakskrav vil bli nevnt i det hele tatt. Å debattere firerkravet vil derfor være å lete etter løsninger der det ikke finnes et problem. Politikere og andre som påvirker utdanningssystemet bør i stedet lytte til lærere om hvilke problemer de opplever i sin yrkeshverdag, for å finne ut hvor skoen trykker. Det er tross alt lærerne som opplever den norske skolen hver dag.
Lytt til lærernes utfordringer i deres profesjonshverdag. Stol på at de utfordringene lærerne uttrykker, er reelle, og at de uttrykkes med den beste hensikt om å skape positiv endring. På den måten kan vi skape en god utdanning for morgendagens borgere.
Av Torbjørn Svendsen og Fredrik Bedsvaag
Lektorstudenter ved Universitetet i Bergen